"Funkitsch"

Vi er vitne til en ny stilforvirring i arkitekturen, skriver Jan Carlsen i Morgenbladet.

"Trangen til å herme mellomkrigstidens funkis må plasseres der den hører hjemme: i lommetyvens gapestokk."

For en ti-tolv år siden, etter den patetiske postmodernismens kapitulasjon, startet et lekende arkitektonisk eksperiment her i landet, som begynte som en famlende tilbakevending til funksjonalismens puristiske formspråk – jeg tenker på nyfunkisen. I dag har denne retningen utartet til en markedsstyrt mote, en klisjépreget etteraping.
/../
Både når det gjelder ferdighusindustrien og arkitekttegnede bygninger, og når det kommer til utforming av interiører, møbler og ulike bruksgjenstander, er funkisen er i skuddet igjen.
/../
I nærheten av NRK-bygningen ovenfor Majorstua, også det i et autentisk funkisstrøk, ligger et annet eksempel: det prisbelønte boligområdet Marienlyst Park (Lund Hagem Arkitekter, 2004). Disse hvite, åtte etasjer høye blokkene, med horisontale vindusbånd og balkongbrystninger, er til forveksling lik sine eldre nabobygninger. De er vakre, slår det meg, slik Odd Nerdrums malerier er vakre.
/../
Min påstand er at ikke bare kopieringen av klassisismens og andre epokers formgivning bør henvises til epigoneriets skraphaug. Også trangen til å herme mellomkrigstidens funkis må, som alt annet kosmetisk fasademakeri, plasseres der den hører hjemme: i lommetyvenes gapestokk.

Slik noen klarsynte foregangsmenn også gjorde for mer enn 150 år siden. Ta for eksempel åpningsscenen i Mari Lendings interessante tekst Omkring 1900 – Utkast til en norsk arkitektonisk topikk (2005), en spennende doktorgradsavhandling ved Arkitektur- og designhøyskolen i Oslo. Der refser slottsarkitekt Hans Linstow i 1841 (sic) kollegaen Christian H. Grosch for hans historisme – det vil si det åndstyveri som baserer seg på eklektisk gjenbruk av motiver hentet fra romantiske "Idee-Magaziner". Den produktive Grosch – han tegnet blant annet Børsen, Norges Bank og Universitetet på Karl Johan – ble stemplet som "en flittig compilator" av Linstow, som mente Grosch benyttet arkitektoniske knep man kunne "kjøbe paa Leipziger Bokhandler-Børs". Han bedrev altså nettopp den sitatbesatte virksomhet vi i dag kaller kitsch.

Les artikkelen i sin helhet i Morgenbladet

Oppdatering:
Artikkelen følges opp med "Myter om modernismen" der president i Norske Arkitekters Landsforbund Jannike Hovland ikke synes problemet med funkiskopiering er overveldende.

Hvor mye kan man hente fra fortiden før det kalles plagiat? spør hun retorisk.
- Både funksjonalisme og minimalisme er stiler som kan plagieres og gjøres salgbare. Men sampling er vanlig i mange andre kunstformer, som billedkunst, design og musikk. Når er dette omsatt til et samtidsuttrykk? Og når er dette bare dårlig?

Hovland nevner Madonnas låt "Hung Up" (2005), hvor popstjernen samplet Abbas hit "Gimme! Gimme! Gimme!" (1979), som eksempel.
- Noen kalte det plagiat, andre kalte det frekk rekontekstualisering.

Se ogsp "På vei mot en samtidsarkitektur".