Staten og Kunsthøgskolen i Bergen

I Bergen har det ofte vært Staten som har stått som byggherre for oppføring av samtidsarkitektur med høy kvalitet. Flere større utbygginger administrert av Statsbygg sentralt har tydelig vist ambisjoner om å oppføre byggekunst av en slik kvalitet at det kunne tjene som forbilde for lokale byggherrer. Eksempler på slike utbygginger er Jusbygget på Dragefjellet og Bygg for biologiske basalfag ved Haukeland. Bergen kommune har ofte hatt mer beskjedne ambisjoner og få private byggherrer har stått for større viktige arkitekturverk. Det finnes enkelte unntak som Grieg-gården ved Vågen og BT-bygget i Krinkelkroken. Dette er bakgrunnen for at i en by som Bergen, spiller Staten som byggherre en svært viktig rolle for utviklingen av god arkitektur fra vår tid.



Det var derfor knyttet svært store forventninger til den nye Kunsthøgskolen på sørsiden av Store Lungegårdsvannet. Rammene for konkurransen la opp til at det skulle reises et viktig kulturbygg og arkitektonisk landemerke som skulle gi ringvirkninger til den nye bydelen i Møllendal og også til hele byen. De uvanlig høye ambisjonene både for byggverket i seg selv og som del av en kulturell byutvikling, resulterte i at flere av verdens mest profilerte arkitekter ønsket å prekvalifisere seg til den utlyste arkitektkonkurransen.

Arkitektkontoret Snøhetta, som representerer et internasjonalt anerkjent fagmiljø, vant som kjent den internasjonale arkitektkonkurransen. Etter nærmere ett års prosjekteringsarbeid, velger Kunnskapsdepartementet, gjennom Statsbygg, å stanse arkitektenes arbeid med nybygget for Kunsthøgskolen i Bergen. Statsbygg ønsker å gjennomføre en ny arkitektkonkurranse høsten 2006.
beidet innsikt og oppgaveforståelse gå tapt og byggesaken forsinkes med minst 1,5 år.
/../
De høye ambisjonene ble også gjenspeilet i valget av deltagende arkitektfirmaer. Fem av syv deltakere var internasjonalt høyt meritterte firmaer som ble valgt ut blant hele 63 søkere fra 14 land. Det er sjeldent i Norge å satse så sterkt på utenlandsk deltakelse i en begrenset arkitektkonkurranse. Utvalget viser at byggherren var opptatt av å få frem arkitektur av aller høyeste kvalitet. Målsettingene fra konkurranseprogrammet ble slik sett tatt på alvor.

Etterpå skjer det oppsiktsvekkende at Kunnskapsdepartementet uttaler at det aldri har bestilt et bygg med kvaliteter og kostnader utover det som er normal standard for høyskolebygg i Norge. Departementet tar altså avstand fra de forutsetningene som både Kunsthøgskolen som bruker og de deltagende arkitektfirmaer har basert seg på. Dette svekker troverdigheten til Staten som byggherre, og viser en uheldig mangel på kommunikasjon mellom statlige etater.
/../
For å gjenvinne troverdighet som byggherre med ambisjoner for arkitektur av høy kvalitet også i Bergen, må Staten ta opp igjen samarbeidet med arkitektfirmaet Snøhetta om realisering av et nybygg for Kunsthøgskolen i Bergen.

Staten og Kunsthøgskolen - bt.no