Kulturell renskning

Ble oppmerksom på Robert Bevans bok «The Destruction of Memory – Architecture of War» via en artikkel på arkitektnytt.no.

Bevan pesenterer en grundig og detaljert gjennomgang av krig og væpnete konflikter fra begynnelsen av 1900-tallet og framover, og kommer med det ene eksempelet etter det andre på hvordan destruksjon av arkitektur er blitt brukt som et våpen, som bombingen av Mostar-broen i Bosnia-Herzegovina, bombingen av Dresden og angrepene mot The World Trade Center.

Bokens annet kapittel begynner med et sitat fra Milan Kunderas The Book Of Laughter and Forgetting:
"The first step in liquidating a people is to erase its memory. Destroy its books, its culture, its history. Then you have somebody write new books, manufacture a new culture, invent a new history. Before long the nation will begin to forget what it is and what it was."

Bevan legger vekt på hvordan det å ødelegge bygninger med symbolverdi er handlinger som bevisst benyttes "[to] dominate, divide, terrorise, and eliminate" det som måtte være igjen av kollektiv hukommelse, historie og identitet, blant de som er i oposisjon. Kulturell utrenskning er i så måte nært forbundet til systematisk ydmykelse, etnisk renskning og folkemord.

Det er ikke noe lyst bilde Bevan tegner av det internasjonale samarbeidet for å prøve å få en slutt på all denne ødeleggelsen. Eksempelvis har både USA og Storbritannia nektet å underskrive Haag-konvensjonen fra 1954 som beskytter kulturell eiendom. Bevan anser derfor konvensjonen for høyst ineffektiv og anbefaler i stedet et tillegg til FNs folkemordskonvensjon fra 1948, hvor arkitektonisk ødeleggelse der skal rubriseres som forbrytelsen «kulturelt folkemord».

Arkitektnytt.no

En beslektet problemstilling er jo regulære rivningssaker. Et tydelig eksempel på hvor politisk meningsbærende et byggverk kan bli er debatten rundt Palast der Republik i Berlin.

Den norske kunstneren Lars Ramberg grep i fjor tak i debatten om Republikkpalasset, av mange regnet som Berlins mest forhatte byggverk, der det ligger som et skrikende stilbrudd rett overfor den prektige domkirken i enden av praktgata Unter den Linden.Rambergs prosjekt "Zweifel" gikk i første omgang ut på å sette sju fire- fem meter høye bokstaver i aluminium og stål på taket av palasset: Zweifel - «tvil» - sto som en lysreklame i stil med bygningene på betongørkenen Alexanderplatz et steinkast unna:

- Jeg er fascinert av tyskernes evne til å problematisere, til å tvile, ikke minst når det gjelder oppgjøret med fortida. Her har jeg følelsen av å være med på en permanent, kollektiv psykoanalyse.

Bilde fra Wikipedia.

Tidligere forbundskansler Gerhard Schröder er blant dem som har engasjert seg for at byggverket blir revet for å gi plass til en gjenoppbygging av det gamle byslottet, men mange østberlinere ser derimot en riving som det siste i en serie overgrep fra makthaverne i vest.

Oppdatering: Per dags dato, dvs april 2006, er rivingen av Palast der Republik i full gang.