
Utstillingen omtales i Morgenbladet:
Kunstskolen Bauhaus – grunnlagt i Weimar av arkitekten Walter Gropius i 1919, reetablert i Dessau og Gropius' emblematiske bygning i 1925, og videreført ved amerikanske eliteuniversiteter – var et så utenom det vanlige vellykket prosjekt at virksomheten stadig har like stor karakter av aktualitet som av historisk referanse. Slik kan historien om den innflytelsesrike Hochschule für Gestaltung, og dens virkningshistorie, betegnes med paradokset en realisert utopi.
Bauhaus representerte i sin tid et brudd med de akademiske kunstutdannelsene og – for arkitekturens del – et markant farvel til Beaux-Arts-tradisjonens undervisningsformer og historieforståelse.
/../
Både Moholy-Nagy og Albers bidro til utformingen og utøvelsen av dette pedagogiske idealet, som sentrale lærekrefter i Bauhaus' berømte og hyppig kopierte Vorkurs – grunnutdanningen alle studenter gjennomgikk før man siden spesialiserte seg innenfor møbeldesign, glassarbeid, skulptur, grafisk design, tekstil, keramikk, fotografi, film, maleri eller arkitektur. Verkstedet dannet paradigme for utdanningen, og det var alt annet enn vanntette skott mellom de forskjellige fagområdene.

Utstillingen er et bidrag til den pågående tematiseringen av modernismens historie, men fungerer ikke som et kritisk innspill. I sin kronologiske velordnethet bidrar utstillingen mest til å begrense en grenseoverskridende virksomhet til en ren estetikkhistorie.
Josef Albers og László Moholy-Nagy
From the Bauhaus to the New World
Tate Modern, London. Utstillingen vises til 4. juni
Morgenbladet.
Video: An Introduction to Albers and Moholy-Nagy
Duration 9 minutes 39 seconds
Streaming video (Real Video format):


Download video (MP4/QuickTime format):


Legg inn en kommentar