Transform 06

Gjenbruk av industribygg har vært en trend både i USA og Europa de siste tiårene, og etter åpningen av Tate Modern i London har transformasjonsprosesser av industribygg fått stor oppmerksomhet.

For å belyse ny bruk av eksisterende arkitektur tar utstillingen Transform 06 utgangspunkt i ombyggingsprosessen av Hausmanns gate 16, med referanser til nasjonale og internasjonale transformasjonsprosesser.

Norge har flere eksempler på gjenbruk av industribygg, som Union Scene i Drammen og Tou Scene i Stavanger. Langs Akerselva ligger de på rekke og rad: Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, studentsiloen og transformatorstasjonen i Hausmanns gate 16 som huser boliger, kafeer, Norsk Design- og Arkitektursenter, Norsk Designråd og Norsk Form.

Utstillingen arrangeres av Norsk Designråd, Norsk Form, Norsk Design og Arkitektursenter og Aspelin Ramm, i samarbeid med AF Ragnar Evensen, OBOS, DnB NOR, Anth. B. Nilsen Eiendom og Union Eiendomsutvikling. Utstillingskonseptet er utviklet av SixSides.


Åpningstider for utstillingen
1. februar – 1. mars
man–fre 1000–1700 ons til 1800
lør–søn 1200-1600

Utstillingen Transform 06 - Norsk Designråd.



Statsråden tale ved åpningen av utstillingen transform 06:

Kjære alle sammen!

Dette var virkelig spennende: Ny bruk av gamle industrilokaler. Som tatt rett ut av regjeringas kulturminnepolitikk! For kulturminner er ikke bare minner etter overklassens historie. Minst like viktige er minnene etter arbeidsfolk og deres liv og virke. Regjeringa er opptatt av at de kulturminnene vi tar vare på og sikrer for ettertida, skal vise mangfoldet i det norske samfunnet. Det er få industriarbeidsplasser igjen i landet. Derfor er det ekstra viktig å ta vare på de flotte, gamle bygningene som huser historia fra en ganske nær fortid, da Norge hadde sin oppblomstring som industrinasjon. Vi skal sørge for at de blir satt i stand og blir tatt i bruk på nye måter, til glede for dagens og morgendagens befolkning.

Flott tittel på utstillingen: Transform06. Den henspiller selvsagt på den endringen – transformasjonen – som har skjedd med dette gamle industrilokalet. Vi ser mange slike eksempler i dag, på gamle industrilokaler som får nye funksjoner når de ikke lenger kan brukes til det de opprinnelig var ment for. Men dette er jo egentlig ikke noe nytt. Til alle tider har bygninger skiftet innmat og endret funksjon. De har blitt ombygd og påbygd i takt med skiftende behov og skiftende eiere. Det som er spesielt for vår tid og vår kultur, er den omfattende transformasjonen som finner sted når det gjelder de gamle industrianleggene. Utflaggingen av norsk industri har ført til at en rekke tidligere industribygg rundt omkring i landet står tomme. Disse er det spesielt viktig å ta vare på slik at de ikke forfaller. De representerer en viktig del av norsk historie, både industrihistoria og arkitekturhistoria. Mange av dem ble i sin tid bygd av noen av datidas fremste arkitekter, og de formidler den samfunnsmessige betydningen norsk industri og produksjon har spilt opp gjennom åra.

Selve området vi nå er i, området langs Akerselva, illustrerer denne transformasjonen på en god måte. Her har en rekke arbeidsplasser knyttet til kultur og kunnskap overtatt for lokalene som tidligere rommet viktige arbeidsplasser knyttet til industrien som vokste fram langs elva, særlig på slutten av 1800-tallet. For oss som er satt til å forvalte kulturminnene etter denne delen av historia, er dette både interessant og positivt. Vi ønsker selvsagt ikke at disse kulturminnene skal forsvinne, og vi mener at det beste vernet de kan få er at de blir brukt, gjerne til nye formål.

På begynnelsen av 1980-tallet var området preget av gamle, nedslitte og tomme fabrikkbygninger, fysisk forfall og et dårlig miljø. Mange gode krefter trakk i samme retning, og prosjektet Akerselva miljøpark ble oppretta i 1986. Prosjektet var et samarbeid mellom Oslo kommune og Miljøverndepartementet. Og som ansvarlig for denne sektoren, er jeg stolt over å kunne stå her og skryte litt av staten. I denne aktuelle saken viste staten handlekraft og styrte utviklinga i riktig retning.

I dag er størstedelen av elveløpet tilgjengelig for allmennheten, med grønne parker, turveger og fiskemuligheter. Alt dette gjør området langs Akerselva til et viktig rekreasjons- og turområde for Oslos befolkning. Et vellykket eksempel på hva samarbeid mellom offentlige og private aktører kan få til.

Vi begynner nå å få en del gode eksempler på verdiskaping basert på lokale kulturminner. Det er hyggelig også å kunne vise til prosjekter i hjembyen min, Drammen, i denne sammenhengen. Jeg besøkte nettopp Union Scene. Der hadde jeg gleden av å nyte de flotte, tidligere industrilokalene som nå er kombinert med nybygg til et stort og viktig kultursenter. Der, som her, er eierne opptatt av å ta vare på historia samtidig som de ser, og utnytter, mulighetene for ny bruk. Det er nå en helt spesiell stemning i slike gamle lokaler, en stemning som slår mot oss når vi kommer inn. Den er knyttet til historia som ligger i veggene her, og den kan ikke gjenskapes i nye bygg. Omformingen av denne gamle transformatorstasjonen har blitt en interessant syntese mellom gammelt og nytt, der mange av industriens spor og sår forteller sine egne og viktige historier, som vi bør kjenne og lytte til.

Jeg registrerer at det blant eiendomsutviklerne her i Oslo er ganske så ulike syn på og holdninger til det å bevare de gamle bygningene slik de står i dag, og jeg vil derfor takke Aspelin Ramm som eier denne bygningen og som har gjort en fremragende jobb med å sette den i stand, i et tett og godt samarbeid med Byantikvaren.

Som jeg sa til å begynne med, er dette som hentet rett ut fra regjeringas kulturminnepolitikk. Vi er akkurat i ferd med å sette i verk et prosjekt for verdiskaping basert på de lokale kulturminnene. Her ønsker vi å fokusere på kulturminnene som ressurser i lokalsamfunnet, ressurser som gir lokalsamfunnet identitet, som gjør at folk ønsker å bo der de bor, og som tiltrekker seg næringsvirksomhet og derigjennom generer verdiskaping også på andre områder. I en slik utvikling spiller kulturarven en viktig rolle. Den kan bidra med kunnskap, fortellinger og opplevelser som kan ha betydning for enkeltmennesket og for samfunnet som helhet. Vi som lever i dag, forvalter den bare på vegne av generasjonene som kommer etter oss. Det er vårt ansvar å passe på at den ikke forringes, men gir grobunn for nye opplevelser og nye kunnskaper. Regjeringa ønsker å overlate til neste generasjon noe mer verdifullt enn det vi selv overtok.

Regjeringa vil føre en politikk som skaper gode møteplasser mellom menneskene. Derfor er vi også opptatt av at kulturminnene skal være tilgjengelige, for de fleste. Jeg har lyst til å nevne her at Miljøverndepartementet og Norsk designråd samarbeider i forbindelse med regjeringas handlingsplan for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne. Det setter jeg stor pris på.

Jeg har hørt at denne utstillingen også viser til andre arkitektoniske innfallsvinkler og eksempler på ny bruk av transformatorer i inn- og utland. Jeg tror at utstillingen vil inspirere publikum, utbyggere, arkitekter, ulike brukere og ikke minst, norske kommuner, som sitter på forlatte industribygninger og som leter etter nye måter å bruke dem på og muligheter for nye arbeidsplasser. Da sier jeg: Look to Hausmannsgate 16.

Og med alle mulige ønsker om en god opplevelse, erklærer jeg utstillingen Transform06 for åpnet.