Nettverksbuer kommer for fullt

For 50 år siden utviklet Per Tveit nettverksbuebroen, men kun to broer ble bygget, en i Steinkjer og en over Bolstadstraumen, men deretter har lite skjedd på mange år. Det til tross for at Tveits bro byr på langt høyere sikkerhet mot brudd, samtidig som den slanke konstruksjonen har estetiske kvaliteter.

En nettverksbuebro skiller seg fra en tradisjonell buebro ved at hengestengene er plassert diagonalt slik at de fleste stengene krysser hverandre minst to ganger. Dette gir optimal fordeling av kreftene som virker på broen når den blir belastet.

Forskjellene i materialbruk er imponerende. I forhold til en Tveitbro har en tradisjonell buebro følgende verdier, når lengde og kapasitet er lik:

• Brobanen blir fra to til åtte ganger så tykk.
• Stålvekten blir fra to til fire ganger så høy.
• Det blir fra 15 til 30 ganger så lange sveisesømmer.
• Det blir mellom tre og syv ganger så mye ståloverflate å beskytte mot korrosjon.
• Betongkonstruksjonene vil trenge mer vedlikehold enn på Tveitbroen.

Åtte år etter at han gikk av med pensjon har Tveit flere studenter fra Tyskland, og en bro er nettopp ferdigstilt i Dresden. Ytterligere en er under bygging.

Mer informasjon om dette på Tveits nettsider. Her finner du også omfattende forklaringer av selve konstruksjonen.

I Tsjekkia er det bygget en nettverksbuebro, og en tysk doktorgradsstipendiat arbeider med Tveitbroen i Spania. I Vietnam er en under planlegging på hovedveien mellom Hanoi og Saigon. På Rhode Island har de bygget en, og i Peru teller de på knappene.

Det er normalt ikke lett å bli profet i eget land, men nå har Vegvesenet også fått øynene opp for Tveitbroen, og lyser ut anbud på detaljprosjektering av en nettverksbuebro over Brandangersundet i Sogn og Fjordane. Broen bli 290 meter lang med et spenn på 220 meter.

TU.no - Nettverksbuebroen kommer for fullt.